Album: Native Tongue
Plateselskap: Sellout! Music
9/10
Som frontfigur i de stadige aktive Beezewax, er Kenneth Ishak er en slags nestor innen norsk indiepop. I de siste ti årene har han slått seg opp som produsent for finfine innspillinger som for eksempel Hockney, Signe Marie Rustad og Kaja Gunnufsen. Native Tongue er hans femte soloplate.
Produserskills tilsides, for anledningen har Ishak outsourcet akkurat det oppdraget til Lars Horntvedt fra Jaga Jazzist. Han er jo en spennende fyr til å skru sammen en plate. Horntvedt har gitt Ishak et mer slags modent uttrykk, om man kan si det. Ikke at hans siste utgivelser har vært skranglete lofi akkurat, men her er vi tidvis over i et slags Rufus Wainwright-landskap (rundt hans glimrende album «Out of the Game»). Kenneth Ishaks stemme blir bare finere og finere med årene. Sangteknikken utbedres for hver utgivelse. Vibratoen er perfekt vektet.
Lydbildet er ryddig og pent. Koringer og de skjønneste harmonier. Dette er en svært vakker popplate, om enn kanskje noe overprodusert. Horntvedt holder ikke igjen, for å si det mildt. Det er svært mange instrumenter inne i miksen på hver låt. Det positive med det er at man stadig oppdager nye ting for hver gjennomlytting, men det blir kanskje litt rotete. Melodilinjene er mer enn gode nok på egen hånd. Det er ikke som om de trenger kamuflasje. Man trenger ikke å sminke liket her. En pizza blir ikke nødvendigvis bedre jo flere ingredienser du slenger oppå.
I likhet med bergenske HP Gundersen klarer heller ikke Lars Horntvedt å la pedalsteelen ligge når han er i studio. Han smyger den inn, litt her og litt der.
«Native Tongue starter med et smell. Tittelkuttet er en av årets sterkeste poplåter. Uptempo, oppstemt og med et nydelig synthspor. Kjapp gitarplukking. Catchy og kult. Som tittelen hinter om, handler platen om identitet. Kenneth Ishak er halvt malaysisk og halvt norsk. Sjangermessig er ikke dette milevis unna et av Ishaks andre prosjekter, Heyerdahl.
Låten bølger ut og inn i enda et gullkutt: «Shrines». En litt mer sorgmunter låt. Det ligger et vemod og en slags Tears for Fears-aktig kvalitet over dette refrenget. Latterlig sterk vokalprestasjon.
Platen består av åtte låter, og ikke en eneste av disse er fyllmateriale. Låtene er gjennomarbeidet til tusen. Dette høres ikke ut som en intens helge-session av en innspilling. Dette er lyden av nitidig hardt arbeid over lang tid. Sjekk bare låten «Spider». Mange av låtene har dette «hvor har jeg hørt dette før» ved seg, men er umulig å plassere – som jo er tegnet på durkdrevne musikere. Er det deler av et Teenage Fanclub-refreng med noe Shins-aktig?
«Native Tongue» er en plate som blir umulig å komme utenom i når Spellemannsnominasjonene skal deles ut. Ikke bli overrasket om Kenneth Ishak blir ropt opp på scenen når den tid kommer. Det ville vært vel fortjent i så fall. I den sammenhengen er han en såkalt unsung hero. Han har holdt et høyt nivå siden tenårene, og med dette albumet viser han at han er på en (foreløpig) karrieretopp. Nå er det på tide at juryen kjenner sin besøkelsestid.
Native Tongue credits:
Written by Kenneth Ishak
Produced by Lars Horntvedt
Engineered by Fridtjof Lindeman, Lars Horntvedt.
Mixed by Ryan McPhun
Mastered by Fridtjof Lindeman.
Artwork by Robin Snasen
Recorded mostly live at Ampersound, Observatoriet and Pooka spring 2021.
Erland Dahlen: drums, percussion, backup vocals, saw.
Ådne Meisfjord: synths
Lars Horntvedt: pedal steel, synth, flute, bass clarinet.
Mattias Krohn Nilsen: guitars, rhodes, piano, synth.
Ryan McPhun: bass guitar, back up vocals.
Hanne Kolstø: backup vocals
Kenneth Ishak: guitars, rhodes, synth, lead vocals
