Artist: Nylenda
Album: Medicating a Prophet
Plateselskap: Skurkebass
7/10
Nylenda. Høres litt ut som en grisgrendt bygd i Sverige. Eventuelt en dørmatte fra IKEA. Mulig jeg kan kan arresteres for historieløshet nå, og at det er en referanse fra en bok eller film som jeg burde ha kjent til, men det det får stå sin prøve.
Nylenda er i dette tilfellet altså et band fra Stavanger. En trio. Psykedelisk. Ganske så 90-talls, men på den gode måten. Det er klubbete, men har likevel denne drømmende, britiske indie-kvaliteten ved seg. Sjekk bare singelen (og platens gullkutt) «Without and still within».
Får umiddelbart assosiasjoner til bandet Doves, som gav ut klubbmusikk under navnet Sub Sub før de brått plukket opp gitarene og gav ut år 2000s beste plate «Lost Souls». Låten «Rise» fra det albumet hørte jeg sikkert 50 ganger på rad da jeg fikk den i hende. «Without and still within» har mye av de samme kvalitetene som den låten. Samme slags klubbete produksjon, loopende bass, en kul beat og ikke minst: en uimotståelig god vokal (med flanger). Jevnt over må det sies at vokalen på denne platen er svært sterk. Presseskrivet røper ingen navn, men vedkommende har altså en sjelden godt utviklet meloditeft. Kul stemme, knall frasering. Litt googling hjelper på: Sigbjørn Håland synth, sitar, trommemaskin, sampler, John Olav Håland bass og Øivind Hatleskog vokal, orgel, mellotron, synth, gitar. Brødre i band. Det er så godt som alltid en god idé.
Dette er altså klubbete poprock, men i kjernen av hver låt gløder popen. De låtene som skinner tydeligst på platen, som tittelkuttet, nevnte «Without and still within» og «Burning eyes» (som de vant et NOPA-stipend for) har denne sjeldne kvaliteten at man får lyst til å høre låtene om igjen umiddelbart etter at de toner ut.
Nylenda har brukt tid og penger på innspillingen. Albumet er spilt inn i Broen studio i Bergen og Elektrolüd i Stavanger. Albumet produsert og mikset av Anders Bjelland (Silja Sol, Hjerteslag, Megaphonic Thrift, Electric Eye, Jens Carelius mm.) og mastret av Mike Marsh (Bjørk, Depeche Mode, Oasis, Massive Attack, Prodigy mm.).
Ut i fra skrytelisten til Marsh hadde han tydeligvis sin storhetstid på 90-tallet. Men så er det da også 90-tallet Nylenda liker, så sånn sett er det en match made in heaven, som det heter. Det låter massivt og kostbart. Som om sporene er kjørt gjennom ordentlig utstyr, og ikke apper som emulerer ordentlig utstyr.
Nylendas komposisjoner bølger gjennom lytteren. De bølger gjennom mine nye planar magnetic openback hodetelefoner og dac/amp. Det er ikke ofte, men av og til tenker jeg at det hadde det vært festlig med en løssluppen svipptur tilbake til 90-tallet. «Medicating a Prophet» er burde utgis på CD, ikke vinyl.