Artist: Christian Winther
Album: «The Clearing»
Plateselskap: Fysisk Format
9/10
Ut av det blå slapp Christian Winther singelen «Moon», tidligere i år. Den var svimlende god. Skreddersydd etter mine soniske preferanser. Herlig miks av akustiske og mer syntetiske lyder, (selv om det er absolutt overvekt av akustiske instrumenter her). Denne deilige miksen av plukkende kassegitar og lekre detaljer fra en elektrisk gitar. Følsom, småjazzete vokal. Ikke helt ulik Sam Prekop. Winther har samme toneleie, men penere stemme. Han trenger ikke jukse med like mye luft som Prekop. Tidvis kan fraseringen hans faktisk minne om Anne Grete Preus (!)
Produksjonen er svært imponerende. I mine hodetelefoner er separasjonen helt fantastisk. Det er den best produserte/miksede platen jeg har hørt i år. Winther har stått for innspillingen selv, og produsert sammen med Anja Lauvdal & Magnus Skavhaug Nergaard. Karl Klaseie i Øra Mastering setter egentlig skapet på plass med denne utgivelsen. Her må også Kyrre Laastad i Øra Studio nevnes, da han har mikset herligheten.
Soundet er ikke helt ulikt Talk Talks tidløse mesterverk «Spirit of Eden». Intimt opptak. Bredt lydbilde. Hvert instrument låter glassklart, men ikke glatt. Det er en tekstur her. I tillegg til tidligere nevnte Sam Prekops to første soloplater, hører jeg litt Ryley Walker i dette her, og kanskje noe Thurston Moore når han er i det akustiske hjørnet. Jim O´Rourke kanskje. Mye namedropping her nå, men det må nesten til for å beskrive soundet presist nok. Sjekk tittelkuttet og disse referansen faller på plass.
«The Clearing» er en rolig plate. Perfekt til stille rekreasjon i egen stue nå som det begynner å bli mørkere og man ikke føler seg like forpliktet til å oppholde seg utendørs.
På låten «Urfuglen» synger Winther på norsk. Det funker såpass godt at man nesten må stille seg spørsmålet: hvorfor synger han ikke på norsk på alle låtene? Ut i fra dialekten høres det ut som han kommer fra området rundt Ålesund, noe som igjen tar meg å tenke på et annet band med smarte komposisjoner fra det området som synger på klingende sunnmørsk, nemlig Knekkelectric. Helt annen sjanger rett nok, men håndverksmessig ikke så ulikt – på sett og vis.
Uansett, dette er en kort plate. Spilletiden er knapt 25 minutter. Som kjent er det ikke lengden som teller. Det er kvaliteten på de minuttene. «The Clearing» kjennes ikke ut som den bare er rundt 25 minutter lang. Ikke sånn å forstå at det er kjedelig og langdrygt album, tvert imot. Det er et veldig oppslukende album, og man mister litt grepet om tid når man setter det på. Det er også så mange detaljer i lydbildet man kan fokusere på. Man legger merke til nye detaljer for hver gjennomlytting.
Platens eteriske sistelåt, «Looking Up» feier all tvil til sides: Christian WInther har med denne utgivelsen begått en av årets vakreste plater. Kanskje den vakreste.