Artist: Wako
Album: Live in Oslo
Plateselskap: Øra fonogram
7/10
Her kan utgivelsen kjøpes i høyoppløste format.
Normalt sett når det er snakk om live-innspillinger, er lyden så som så, og innspillingen – om ikke skjemmet – så i alle fall ispedd en rekke utbrudd fra publikum av type «Bravo!» og/eller «Woo ho!», skrik, skrål og rå hestelatter på de mest sakrale punktene under konserten.
I Wakos tilfelle er det imidlertid snakk om et særdeles disiplinert og lydhørt publikum som klapper forsiktig med vantene på etter endte soloprestasjoner. Publikum på norske jazzkonserter vet jevnt over å oppføre seg, og vanligvis på slike innspillinger blir man jo opplyst om at konserten tas opp i forkant, og man bes følgelig om å ta hensyn til dette. Uvisst om teknologien gjør det mulig å mute publikum når man vil, men slik høres det i alle fall ut som her. Når det er sagt er jo for så vidt litt av poenget med liveplater å gjenskape stemningen i lokalet. Og tidvis slipper responsen gjennom.
Nå skulle dette vise seg å bli en spesiell konsert ettersom ny lockdown ble annonsert samme kveld, 6 november 2020. Dette skulle dermed bli den siste konserten på Nasjonal Jazzscene på over et halvt år. Slik sett var det en slags siste kveld med gjengen, før alle måtte gå hjem og rulle ned blendergardinene på ny.
I tillegg er det lagt til tre komposisjoner som ble tatt opp på Oslo Jazzfestival i august 2020, («Stjerneskipet», «Savage detective» og Snart blir jeg far») uten at denne lytter biter seg merke i nevneverdige forskjell i lydkvalitet. Klangen er mirakuløst nok så godt som identisk. Ingar Hunskaar spilte inn på Oslo jazzfestival, mens Simen Scharning sto for innspillingen på Nasjonal Jazzscene. Karl Klaseie har som vanlig mikset og mastret alt i Øra Mastering.
Wako er jo et bejublet og fremoverlent jazzorkester som har vært svært aktive de siste årene. Det vil si, naturligvis begrenset i fjor og i inneværende år som følge av pandemirestriksjoner. Framsynt grep å spille inn denne releasekonserten av det selvtitulerte fjerdealbumet. Anmeldt her.
Kvartetten Wako har altså fire album bak seg, samt hundrevis av konserter. Det høres. Det er et kyndig personell som koker opp en storm (for å bruke en tynn anglisisme) på denne innspillingen. Kjetil Mulelid spiller piano/synth, Bardur Reinert Poulsen på kontrabass, Martin Myhre Olsen på saksofoner og Simen Olderskog Albertsen straffer slagverket. Wako byr på fire rene komposisjoner med denne kvartetten, før de får gjestespill av følgende kompetente personligheter: Tore Brunborg (tenor-saksofon), Lars Horntveth bass-klarinett og steel-gitar, Adrian Løseth Waade (fiolin) og Kyrre Laastad (perk og elektronikk).
De fleste av komposisjonene på denne liveinnspillingen er altså å finne på Wakos fjerde utgivelse, men de spiller også den sublime «En liten halvtime senere» fra albumet «Urolige sinn» (2018). Sjekk den deilige avrundingen på denne 10 minutter lange odysseen. «Snart blir jeg far» er også hentet fra samme album.
Gullsporet må likevel sies å være «Trakterer du musikk?» som har helt klart popige kvaliteter med sin loopende basslinje. Jeg likte den veldig godt på plate, men i live-sammenheng gis den flere lag og ekstra flyt med Horntveths herlige steel-gitar.
Live-innspillinger var mer vanlig på 1960-70-80 og 90-tallet. Den gang handlet konserter om å selge plater, nå er det som kjent motsatt. Nå handler plater nesten utelukkende om å lokke folk på konsert. Det er kanskje derfor det er så lite live-innspillinger som utgis nå for tiden. Norge er et langstrakt land og de færreste bor i umiddelbar nærhet av en scene hvor det fremføres live jazz på regelmessig basis. «Live in Oslo» er i så måte et ypperlig eksempel på hva disse går glipp av, og kan igjen være med på å forsterke trenden med å flytte fra bygdene. På en annen side har vel den trenden snudd under pandemien. Folk flytter til bygdene fordi de kan jobbe hjemmefra og samtidig ha mer plass. I så måte kan «Live in Oslo» gi disse en pekepinn på hva de kommer til å gå glipp av om de flytter til grisgrendte strøk. Der igjen har Wako et større publikum enn Norge, og «Live in Oslo» fungerer fint som en påminnelse om magien denne kvartetten er i stand til trylle opp når de er samlet på en scene.
Ellers kan det kanskje nevnes at bassisten Poulsen står for den pene omslagskunsten som pryder platen.