Artist: Elephant9
Album: Arrival of the new elders
Plateselskap: Rune Grammofon
8/10
Her er plateselskapets bandcamp.
Trioen Elephant9 har holdt det gående siden 2008. I 2019 kom to herlige live-plater tatt opp på Kampen Bistro hvor de jobbet seg gjennom den etterhvert fyldige backkatalogen. Nå er de igjen klare med nytt materiale. Oppskriften er den samme: super-virtuost basspill fra Nikolai Hængsle, hektiske breakbeats fra Torstein Lofthus og orgel-angrep fra Ståle Storløkken. Svimlende thight.
«Arrival of the new elders» består av åtte komposisjoner. De fleste av dem er mindre heseblesende enn vi er vant med fra denne kanten. Groove og kompleksitet er som før, men det føles som om det er litt mer luft mellom anslagene. Lydbildet er litt mindre fortettet, rett og slett.
Vi merker det med engang på tittelkuttet som åpner platen. Melodisk og pent som aldri før. Det drar seg dog heftig opp allerede på kutt nummer to, «Rite of accession», som er Hængsles eneste komposisjon på platen. Resten er signert Storløkken. Her progger de opp en seriøs virvel av en groove. Men så tar de det (heldigvis) ned igjen, og vi får trekke pusten.
«Tales of secrets» ville ikke skremt noen ut fra Kaffebrenneriet om den skulle forvillet seg inn på en spilleliste. Ei heller «Throughout the words», som nesten kunne passet inn på Needlepoints siste album, hadde det ikke vært for fraværet av vokal.
«Chasing the hidden» hadde derimot fått fart i ræva på latte-lepjende kunder. Storløkkens skaper en guffen John Carpenter-aktig stemning med sine gustne horror-sweeps på akkurat denne låten. Paranoia-thriller med noen pene overganger.
«Chemical boogie» er et treffende navn og kunne like gjerne vært gitt ut på Skint records på midten av 1990-tallet, hadde det ikke vært for de akustiske trommene.
«Solar song» er et perfekt valg til å avrunde utgivelsen. Så kul. Her er mye luft. Eteriske orgel riff. Saftige trommer som brekker opp rytmen helt forbilledlig. Passe sjøsykt. Dette er kanskje platens mest elegante komposisjon, og slår fast at Elephant9 har blitt eldre med årene og tillater seg å ta det litt med ro. Noen de jo spøker med i albumtittelen.
Personel og instrument:
Ståle Storløkken: rhodes piano, hammond orgel, grand piano, eminent 310, mellotron, continuum.
Nikolai Hængsle: elektrisk bass, elektriske og akustiske gitarer.
Torstein Lofthus: trommer, perkusjon.
Platen innspilt i Studio Paradiso med Christian Engfelt, i september 2020. Herligheten er mixer av Mattias Glavå (som også skrudde på tidligere nevnte Needlepoints album) i Kungsten studio i september 2020, og mastret av ingen ringere enn denne bloggs soleklart mest profilerte aktør: Jørgen Træen. Han mastret platen i Duper studio/grotten?, oktober 2020. Det låter ALLTID gull når han har fritert sporene og blåst sitt gullstøv på dem.
Vet ikke hva det er, men Kim Hiorthøys omslag er også merkelig stimulerende å feste øyene til. Det er ett eller annet med fargekombinasjonene som kler musikken svært godt. Samtidig står det jo i tradisjon til resten av bandets fargesprakende backkatalog.