Musikkanmeldelse: Håkon Kornstad – «Out of the loop» (2020)

Artist: Håkon Kornstad

Album: Out of the loop

Plateselskap: Jazzland recordings

8/10

Her er en lenke til Håkon Kornstads bandcamp hvor du kan få kjøpt platen i maks oppløsning.

Håkon Kornstad var en av de første til å holde en digital konsert etter nedstengingen av landet under første bølge. Over 100 0000 så konserten. Ganske heftige tall for jazz. Kornstad var selv smittet på dette tidspunktet, men var heldig og slapp billig unna med kun milde symptomer.

I utgangspunktet skulle denne utgivelsen bare være en slags best-of plate, men i arbeidet med å samle sammen låtene begynte han å lage ny musikk i stedet. «Out of the Loop» er altså en blanding av nye og revitaliserte varianter av eldre komposisjoner (blant andre «Oslo»). Ved hjelp av en såkalt loop station/pedal, altså legge på flere lag med loop-sløyfer av saksofonen, har Kornstad laget platen på egen hånd. Nå får vi høste fruktene av Kornstads hjemmetid. Hadde han vært travelt opptatt med turnering, slik han vanligvis er, ville vi neppe ha fått denne utgivelsen.

Det er en merkelig tid med mye usikkerhet, tid for refleksjon, se ting i perspektiv. Out of the loop er ikke i overkant melankolsk, men fargen er definitivt blå. Platen funker fint som konsentrasjonsmusikk da den er uten perkusjon eller beat. Bare deilige dønninger av lyrisk saksofonspill som fluktuerer rolig rundt seg selv, samtidig som vi virvles sakte fremover i kjølvannet av Kornstads komposisjoner, uten å måtte forholde oss til tid.
Uttrykksmessig er vi kanskje ikke så langt unna trompetisten Arve Henriksen, i grunn. Ambient, men uten å bli like seigtflytende/statisk som Brian Eno tidvis tillater seg å være. Kornstad har tross alt et akustisk utgangspunkt i sitt instrument, noe som gir lydbildet en helt annen varme enn mer syntetisk ambient klarer å generere.

Konsentrasjonsmusikk høres nesten ut som en reduserende beskrivelse. Det er ikke meningen. «Out of the Loop» er kanskje først og fremst en plate for dempet belysning på kveldstid. Skjermene avslått. Bare sitte og lytte med øynene igjen. Driste seg til små nipp med fløyelsmyk pinot innimellom. Falle inn i hypnotiske komposisjoner som «Bremen». Dette er moderne jazz. Svært behagelig, og nærmest trøstende, sjekk «Plystre», men musikken er også opphøyd, hør bare Sibelius», der Kornstad blander inn den finske komponisten (hvem som synger fremgår ikke av presseskrivet).

Vi er alle mer eller mindre ute av loopen nå, men Kornstads vakre album gjør situasjonen mer utholdelig.

Del på: