Musikkanmeldelse: Strings & Timpani – «Voice & Strings & Timpani» (2020).

Artist: Strings & Timpani

Album: Voice & Strings & Timpani

Plateselskap: Hubro music

7.5/10

Fra nå av blir det ingen innbygde lenker til spotify på stemmegaffel.no. En ting er den dårlige lydkvaliteten, noe helt annet er de nye planene om å la artister/plateselskap kjøpe seg plass i algoritmene. Ikke at algoritmene styrer for mitt vedkommende, men prinsippet provoserer. Voldsomt. Det blir nesten det samme som da det kom for en dag da Platekompaniets «kredible» anbefaler-liste var til salgs. Samme skit, ny innpakning. Historien gjentar seg osv.
Jeg bruker deezer hifi, som vel omtrent ingen bruker, så det har ikke noe for seg å lenke til denne strømmetjenesten. Samme kan det være.
Kjøp heller fysisk format eller high-res på bandets bandcamp-side.

Fellesnevneren for begge bergensbølgene har vært samarbeid, slik jeg ser det. Mye av magien oppsto ute i Skuteviksbodene, som brant ned i 2008. Disse lokalene ble erstattet av Bergen Kjøtt hvor mange øver nå. Det som skiller Bergen fra andre byer med tilsvarende øvingshotell er at bergenserne rett og slett er flinkere å dele. Ulike bandkonstellasjoner oppstår på kryss av sjangrer og band er flinkere til å heie hverandre frem enn i mange andre byer, har jeg inntrykk av.
Bergensbandene holder tilsynelatende ikke kortene like tett til brystet som andre steder. Miljøet har alltid fremstått som mer inkluderende enn konkurrerende. Dette har resultert i et svært levende og kreativt miljø. Dette i kombinasjon med fryktelig mye nedbør gjort at band øver mye og blir i tillegg bedre, rent teknisk, enn de som holder til i byer med mer oppholdsvær.
På toppen av alt dette har de en ressurs i at nesten all musikk fra byen blir mastret av Jørgen Træen. Det gir «bergensproduktet» et voldsomt løft. Summen av alt dette er gull, og har gitt oss x antall spennende artister som ikke kunne oppstått andre steder enn i Bergen.

Denne holdningen er også gjeldene i improvisasjonsmiljøet i byen. Duoen Strings & Timpani har trommet sammen et imponerende knippe musikere til å bidra på deres andre utgivelse, «Voice & strings & Timpani». (fjerde, om man medregner utgivelsene under navnet «The Sweetest Thrill). Gjestelisten har alle en mengde utgivelser bak seg i ulike prosjekter, hvilket jazzmusikere jo ofte har. Strings & Timpani kan kanskje ikke karakteriseres som jazz, selv om det gis ut på Hubro. Det er mye her som faller inn under en mer tilgjengelig slags indie-paraply. Sjekk bare den fortreffelige singelen «Escargot» som har et klassisk Stereolab-driv og tone ved seg. Noe som kanskje underbygges ekstra av Mari Kvien Brunvoll da altså synger på fransk og legger mange lag med koringer på Stereolab-manér. Bruvoll Kvien spiller til daglig i Building Instrument hvor Øyvind Hegg-Lunde også spiller. Hegg-Lunde er da den ene halvdelen i Strings & Timpani. Den andre er Stephan Meidell som spiller gitar i trioen Cakewalk. Begge to spiller i Erlend Apneseth Trio. Begge spiller i ytterligere flere band og konstellasjoner: For full oversikt, sjekk hubros hjemmeside.

Foto: Linn Heidi Stokkedal

Ettersom mye musikken komponeres av en trommis er trommer og perkusjon nødvendigvis veldig sentralt i lydbildet. Andre trommiser vil antagelig få mye ut av å lytte fokusert til Hegg-Lundes inspirerte spill. Det fremstår svært dynamisk og medrivende for oss som ikke er trommeslagere også. Frekke fills og breiale breaks (cheesy!). Sjekk bare «Swarming strings made out of light». Det er rett før jeg bryter ut i utagerende riverdance hver gang den kommer på.

Dette albuet var i utgangspunktet et bestillingsverk til Nattjazzen i Bergen som nå endelig er festet til tape/harddisk. Personell på denne utgivelsen består av:

Mari Kvien Brunvoll: vokal, elektronikk
Eva Pfitzenmaier: vokal, keys, fløyte
Stein Urheim: div gitarer, effekter, langeleik
Stephan Meidell: gitar, elektronikk
Kim Åge Furuhaug: trommer, perkusjon
Øyvind Hegg-Lunde: trommer, perkusjon, synth

Som man ser er dette multi-instrumentalister og hvem som gjør hva på hvilke låter er uvisst uten et fysisk eksemplar med booklet. Stein Urheims signatur på gitar/langeleik er dog ikke vanskelig å skjelne. Det er mye rart som dukker opp i øreklokkene her. Instrumentparken som blir brukt på denne innspillingen er bred og eksotisk. Men det er behagelig. Langt mer tilgjengelig og mindre anmassende enn det som vanligvis utgis på Hubro. Det er ni komposisjoner på utgivelsen og kun tre av dem overstiger fem minutter, så man kan si at det er en fokusert plate uten dvelende, rytmiske dronepartier som får utvikle seg over tid i jammende stil. Platen har i stedet korte låter med dvelende, rytmiske dronepartier som får utvikle seg over kort tid i jammende stil. Toppklass, som de sier Sverige.

Foto: Oddbjørn Steffensen
Del på: