Musikkanmeldelse: Gold Celeste – «Common Ground» (2020)

Artist: Gold Celeste

EP: Common Ground

Plateselskap: Gold Celeste/Diger Distro

7,5

I hine hårde dager, eller back in the days, som det heter, ble du utnyttet på det groveste av plateselskapene når du kjøpte CD’er. Dette var før internett, så med mindre du tjuvleste NME og Meldodymaker på Narvsen på ukentlig basis, måtte du bla på måfå i nyhetsbunken i platesjappene når du ventet på den nye platen til favorittbandet. Du sto der med fastgrodd sur geip og bladde i den samme gamle skiten du alltid bladde i. Men så: PLUTSELIG STO DEN DER. PLATEN DU HADDE VENTET PÅ I ÅRESVIS. Dypt sjokkert dro du opp lommeboken med to sammenbrettede hundrelapper som lå der reservert for nettopp dette kjøpet. Uten ord la du sedlene på disken og skyndet deg hjem. Endelig. Tiden gikk, du elsket platen og alt var såre vel. Men så ble idyllen brutt. Et snaut halvår senere kom det som oftest en «special edition» av platen med fint pappomslag og mye ekstramateriale i form av outtakes, remixer og alskens. Fine greier. Etternølende kompiser kjøpte selvfølgelig disse CD’ene og lo sin rallende hestelatter av dine bitre early-adopter-tårer. Vi som digget bandet måtte jo kjøpe platen en gang til. Kunne ikke sitte på gjerdet og vente på at det eventuelt skulle slippes en «special edition» en gang i fremtiden. Følgelig var det lite empati (med platesleskapene) å hente hos platekjøperne da peer-to-peer begynte å gjøre seg gjeldene. Cry me a river og så videre. Da satt vi der og gliste med funklende spindler med brenne-CD’er.

Stopp meg før jeg sporer helt av. «Common Ground» er altså outtakes fra Gold Celestes nydelige «The Gentle Maverick» fra i fjor. En slags bonus-CD altså, om dette hadde vært 1994.

«Common Ground» består av fire låter som ble spilt inn i samme periode, men som av ulike årsaker ikke endet opp på albumet. Alle disse låtene kunne dog fint passet inn der, i mine ører. Ingen av dem er direkte svake, åpenbare b-sidespor. De har de samme kvalitetene som resten av låtene til Gold Celeste. Herlig pop-psykedelia. Nydelige melodilinjer som setter seg i hjernebarken. Kvitrende tverrfløyter, blaxploitation-basslinjer. Kort sagt: et svimlende sammensurium av fortid og nåtid. Eller: fortiden sett med nåtidens øyne.

En liten fugl visket meg i øret at «Common Ground» kanskje kommer i fysisk format en gang i fremtiden. Gold Celeste gir ut dette selv på eget selskap. Det er ingen korpulent platemogul med Bentley og egen sjåfør som på kynisk vis har bestemt seg for å melke blåøyde fans for ytterligere cash. Trur eg.

Sjekk foresten dette finfine intervjuet med Gold Celestes Simen Hallset i den lune podcast-serien popkammeret av og med Einar Stray.

Foto: Lars Kristian Boquist

Del på: