Artist: Simen Lyngroth
Album: Looking for the spark just around the corner
Plateselskap: Apollon Records
6.5/10
Noen innspillinger høres veldig intime ut, som Bon Ivers debutplate, «For Emma, forever ago» (2008). Sørlendingen Simen Lyngroth følger opp debutplaten «Take All the Land» fra 2017. Den ble produsert av André Cederberg som er kjent for sitt arbeid med blant andre Honningbarna og Maria Mena.
På denne innspillingen har Lyngroth fått produksjonshjelp av en av sine favorittartister, Kristoffer Lo, som kanskje er mest kjent som medlem av tidligere Highasakite. Lo har gitt denne innspillingen en særdeles velpassende sober og nærmest naken produksjon. Kun kassegitar på enkelte kutt, som på nydelige «Morning light» hvor tidligere nevnte Bon Iver høres i falsettbruken. Her kommer Lyngroths stemme virkelig tilrette. Ikke at han ikke passer inn i et mer komplekst lydbilde med mange elementer, men stemmen hans er interessant nok til at den funker kun akkompagnert av kassegitar.
Når det er sagt er låtene med mer plastiske synthesizere også vakre. Lo har vært flink med vokalproduksjonen. Lyngroths stemme må ha blitt tatt opp med verdens beste mikrofon. Innspillingen er totalt blottet for støy eller urenheter i sporene. Opptaket er vasket med klorin. Kokt i aceton.
Simen Lyngroth må ha vært flinkisen i klassen på musikklinja. Most likely to succeed osv. Med rette, for han har en veldig pen stemme. Akkurat passe med vibrato på de rette plassene. Tidvis er stemmen hans ganske så androgyn også. Det er en del moderne soul i uttrykket her, men han tar ikke av på samme måte som James Blake. Lyngroth holder fint igjen på en smakfull måte. Han har mer jazz i stemmen enn soul. Blandingsforholdet er 70/30.
Låtene er ganske ambisiøse, på samme måte som Highasakite sine låter var ambisiøse. De er store med massive refreng myntet på arenaer. Personlig synes jeg låtene som er mer nedpå tar seg best ut, som «Mask of».
«Just Around the Corner» er relativt proggete, i grunn, samtidig som den ivaretar et moderne poputtrykk. En mørk synthbass rumler foruroligende gjennom hele låten. «Down» er en av platens gullkutt. Enkel og ryddig. Klar stemme. Litt synth i bakgrunnen. «Spin Me A Web» enda en låt som har noe ved seg.
Når det er sagt er det noe småteatralsk ved endel av låtene på denne platen som minner om Muse de første årene, før de kjøpte seg fuzzpedaler. Det er en låt på platen som faktisk heter «Muse» uten at jeg føler den er en direkte hyllest til bandet.
«Looking for the spark like it’s just around the corner» er plate som er litt vanskelig å forholde seg til. Jeg føler at kvaliteten på låtene er ganske varierende. Noen låter er ganske så svulstige, mens andre er i motsatt ende av spektrumet. Dog er det likevel en helhet her. Lyngroth har en klar signatur i stemmen sin. Låtene er som nevnt ambisiøse, men samtidig skyr de fire flate og gønner på med heftige rytmer. Blandingen av synth og progg som på platens kanskje sterkeste låt «Reward» låter heftig og kan imponere hvem som helst som har litt peiling på musikk, rent teknisk. De samme folkene ville på samme tid kaste seg over bordet for å skippe låter som åpningskuttet «The Town» og avslutningskuttet «Spark».
Når det funker så funker det, og vice versa, dessverre. Akkurat som i livet ellers. Det ble hørende ut som en sur anmeldelse, men det var ikke meningen. Jeg vet at det ligger mye arbeid bak og at det har vært mange talentfulle folk med på innspillingen. Og de er inne på mye som jeg virkelig liker her, om ikke hadde jeg aldri orket å skrive noe.
Kristoffer Lo’s produksjon er moderne, spennende og har denne balansen mellom det akustiske og det elektroniske. Vokalproduksjonen er knall. Han er en interessant produsent som skal bli spennende å følge videre.
Pent omslag av illustratøren Thomas Emil Jacobsen.