Artist: Birgitta Alida
EP: «Birgitta Alida EP»
Plateselskap: Blanca Records
8.5/10
I mine ører har Birgitta Alida vært en av de mest spennende artistene i Norge de siste årene. Hun drukner ikke akkurat markedet med nye låter. Det tar tid. Laang tid mellom hver singel, men nå har hun endelig samlet dem opp pent og pyntelig i en EP. En knallgod EP som også har flere nye låter å by på.
Vi ble først obs på henne gjennom det fabelaktige bandet Lumikide som gav ut et knippe herlige EP’er for noen år siden. Hun er fortsatt med i Strange Hellos.
Men det var da og nå er nå. «Birgitta Alida EP» samler altså de finflotte singlene, blant annet «Something Real» som jeg hadde på min liste over de beste sangene i 2018.
For et par uker siden slapp hun den luftige 60-tallsperlen «Past». Låten er et slags amalgam av Beatles/Gainsbourg/Dungen men med hennes glassklare røst på toppen. Hun har altså bakgrunn fra jazz og vet å bruke stemmen på en uanstrengt og upretensiøs måte. Stemmen er hvass men samtidig luftig. Ikke for mye, ikke for lite. God balanse. Diksjon og engelskuttale er også hundre prosent. Popteften hennes er omnipotent. Refrengene hennes klorer seg fast i hjernebarken etter første runde.
Aporopos popteft så er «Closely» en leken komposisjon som har en kul, orkestrert Jackson 5-vibb ved seg og sykt imponerende motown-bassing. Låten låner frekt fra The Temptations eviggrønne klassiker «My Girl».
Brødrene Tellez utgjør backingbandet hennes på denne samlingen. Pablo spiller trommer og bass, mens Matias (mest kjent for Young Dreams kanskje) tar seg av resten, dvs. gitarer, synth, perkusjon, strykere osv. Birgitta Alida står for all vokal og koring, samt tekster på de fleste låtene. Jørgen Træen har mastret det meste her. Det må sies at denne kombinasjonen av Matias Tellez produksjon og Jørgen Træen mastring er helt uovertruffen. Det låter så himla bra. Lydbildet er supersaftig og levende.
«Glory» har høstet mye internasjonal ros i ymse blogger. Med Rette. Den kan fint høres på repeat ti ganger etter hverandre uten at man går lei.
EP’en avsluttes med «When I’m With You». En sukkersøt poplåt som er kul umulig å mislike. Alt i alt er det fader ikke et svakt kutt på denne EP’en. Som oftest er det en eller to låter man kan styre begeistringen for på en utgivelse. Men ikke på «Birgitta Alida EP». Gitt.
Så da er det vel bare å sette seg på hendene og vente på albumet som kommer i løpet av et par år? Gode ting tar tid. Låtene på denne EP’en fremstår som særs gjennomtenkte og gjennomarbeidete. Og da tar det tid. Om det skulle gå et år og to før albumet kommer så blir nok vel verdt ventetiden.