Artist: Arve Henriksen
Album: The Timeless Nowhere (Bokssett med fire album)
Plateselskap: Rune Grammofon
8/10
Arve Henriksens nye utgivelse er en mammut av et bokssett. «The Timeless Nowhere» består av fire plater. Hele 42 komposisjoner. «Towards Language» albumet fra 2017 presenteres her i live-form fra et opptak på Punkt festivalen. Denne utgivelsen har tidligere kun vært tilgjengelig digitalt. De tre andre platene; «Captured under Mountainsides», «Cryosphere» og «Acousmograph» inneholder kun nytt materiale og låter fra skrivebordsskuffen fra de siste ti årene.
Arve Henriksens lydbilde er svært esoterisk (på den gode måten) og tidvis på grensen til det sakrale – dog uten religiøse konnotasjoner, i så fall måtte det vært naturreligion. Trompeten hans har denne utenomjordiske klangen. Kjølig og nordisk. Det er så langt fra New Orleans som du kan komme. Det varme, akustiske, løsslupne typiske jazzsoundet er ikke tilstede her, men samtidig låter det heller ikke kaldt og sterilt. Fellesnevneren med akustisk jazz er vel kanskje at mye er improvisert. Alle komposisjonene har noe atmosfærisk og luftig ved seg. De er sakteflytende og på samme tid flakkende som et nordlys. Det er kanskje en klisje, men det er umulig (i alle fall for denne enkle lytter) å ikke få slike assosiasjoner når man hører musikken. Men det er jo det som liksom er med den nordiske jazzen da. Kjølig og ydmyk. Ikke heseblesende og levvandes. Jan Garbarek er vel grunnleggeren av denne sjangeren, men Arve Henriksen seiler opp som fremste arvtaker og fanebærer av det nordiske soundet.
Fraværet av slagverk er gjennomgående på disse platene, med unntak av på «Cryosphere» som har endel perkusjon. På de tre andre platene er det lite eller ingen konkret rytme eller beat å forholde seg til, dermed blir opplevelsen av tid også mer diffus. Dette aspektet er en vesentlig del av opplevelsen av Henriksens uttrykk. Uten rytme kan man ikke telle og mister tidsperspektivet i lytteopplevelsen. Det står endel interessant om temaet på denne nettsiden. Man faller inn i en hypnose. Bokssettets tittel «The Timeless Nowhere» er jo med på å understreke dette, for så vidt.
Det er ingen bold statement akkurat, men jeg vil si komposisjonen rundt Henriksens trompet på de fleste låtene er mer ambient i klassisk forstand, enn jazz – per se. Arve Henriksen kommer jo i kjølvannet av pioneren Geir Jenssen aka Biosphere. De fleste skylder ham litt, på den ene eller den andre måten. Enkelte av Biospheres senere utgivelser kunne like gjerne ha blitt gitt ut på ECM som noe label for elektronisk musikk.
«Patient Zero » på «Towards Language» er så vakker at man kan bli blank i øynene av mindre. Eivind Aarset kan virkelig kunsten å spille gitar sakte. Dette er kanskje en av de vakreste sangene jeg vet om.
«The Timeless Nowhere» er en munnfull av en utgivelse som godt skal gjøres å konsumere i en omgang. Dette er musikk som gjør seg best etter mørkets frembrudd. På vinterstid. Sittende i godstolen. I perfekt stereo. Høyt volum. Øynene igjen. Det er det nærmeste jeg kommer en åndelig opplevelse i disse tider.
Bokssettet funker fint som både introduksjon til Henriksens unike uttrykk og som mat for mons til eksisterende fans.
NB! Bokssettet hadde release 1. november og vinylen er begrenset til 1000 eksemplar for hele verden, så for interesserte gjelder det å kaste seg rundt nå.