Musikkanmeldelse: Husmo HAV – «Ripples» (2019)

Artist: Husmo HAV

Album: «Ripples»

Plateselskap: Øra Fonogram

6,5/10

https://open.spotify.com/album/6dTdBR6ZMyleIZkKYkcwNv?si=bYqAt4qfQqOAqnWJYOeNFQ

Husmo HAV er kvartett bestående av medlemmer fra Highasakite, Lassen, The Switch og Baker Hansen. Det spiller en stemningsfull form for jazz som tidvis tenderer mot postrock, typ tidlig Tortoise eller kanskje Do Make Say Think.

Når jeg sier stemningsfull så mener jeg av sorten som kunne fungert til en arty krimserie på HBO. Sjekk bare åpningskuttet «East in North». Det er ganske mørkt, mer i retning David Lynch enn «Treme», for å si det sånn. Selv om de kvartettens profilerte medlemmer har spilt og spiller ganske kommersiell og tilgjengelig musikk i andre sammenhenger, er det ikke tilfelle i Husmo HAV. Dette er seriøs jazz for alle pengene. Låten «Wakeful» bringer tankene i retning David Byrnes glitrende soundtrack «Lead Us Not Into Temptaion» (2003) til filmen «Young Adam» der han samlet sammen musikere fra Mogwai og Belle & Sebastian.

Husmo HAV spiller dog ikke tradisjonell akustisk jazz. De krauter sammen et elektrisk uttrykk med mye bruk av bue på kontrabass, overtoner, sveipende synthesizere og trompet med ekko som låter nesten like ensomt som Nils Petter Molværs – sjekk bare platens hovedkomposisjon, «Galleries Underworlds», som er ganske så fri i formen med HD-perkusjon som gir diskanten i hodetelefonene mine noe å bryne seg på. Jeg kan omtrent høre treflisene hakkes av på trommestikkene. «Galleries Underworlds» er albumets klart lengste låt og bygger opp med et heftig crescendo hvor trommis Tore Flatjord kommer til sin rett.

«Ripples» høres tidvis ut som det er komponert av forskjellige mennesker. Det er seks spor her med ganske forskjellig signatur. Det tidligere nevnte åpningskuttet «East in North» er veldig tilgjengelig og lett iørefallende, så følger fire særs åpne og søkende komposisjoner før sistekuttet «Places Names» trør pedalen gjennom gulvet. Det er platens mest rockede låt og bruker en helt annen skarptromme enn den som brukes på de andre sporene – høres det i alle fall ut som. Her bruker de også en barryton-gitar, og strengt tatt er det vel bare denne låten som rettferdiggjør at Husmo HAV får et slags postrock-stempel. Den avviker ganske kraftig frea de andre låtene. Platens resterende kutt er definitivt mer esoteriske. Det er smal jazz. Det er det ikke til å komme utenom. Det er jazz utført av mennesker med gjenknepne øyne, iført trange, svarte høyhalsede gensere, for et lyttende publikum iført det samme – neida, de går i Weekday-klær de som alle andre.

Komposisjonene er altså av den frie, utforskende sorten. Det er ikke bakgrunnsjazz man setter på når svigers kommer på besøk for å spise søndagsmiddag. Dette er seriøs jazz som krever sin mann/kvinne, og ikke minst: fokus. Og ordentlige høyttalere eller hodetelefoner. Lyden er som alltid helt sublim på det aller meste som gis ut på Øra Fonogram.

«Ripples» er spilt inn i Nabolaget Studio med Roar Nilsen bak spakene, mens Karl Klaseie i Øra Mastering har mastret albumet.

Besetning:
Thomas Husmo Litleskare – trumpet / fx
Marte Eberson – synths / piano
Stian Andreas Andersen – electric bass / double bass / baritone guitar
Tore Flatjord – drums / percussion

Del på: