Musikkanmeldelse: Giske – «Fairground Song» (2019)

Artist: Giske

Låt: Fairground Song

Plateselskap: Lydbroderiet

7/10

Sunnmørsbandet The Margarets kom brått inn på scenen i 2001 med den eviggrønne kanonsingelen «Rubber Rubbish». Bandet hadde mildt sagt referansene i orden og håndverket likeså. Bransje og publikum la seg flate i begeistring for den smarte popkunsten de leverte. The Margarets gikk hen og solgte, smått utrolige, 30 000 kopier av debutalbumet «What Kept You» som ble sluppet i 2002. Bandet gav ut fire album før de la inn årene i 2008. For å gjøre en lang historie kort: nøkkelmedlemmer fra The Margarets utgjør nå det nye bandet: «Giske», som er navnet på øya de de alle kommer fra. Debutalbumet kom i 2015. Dette er første singel fra det kommende oppfølgeralbumet.

Og hvordan låter så Giske? Stadig anglofilt! Det ligger mye referanser her, men den mest umiddelbare er kanskje noe i retning The Smiths, men der igjen er det noe lapsteel (slide-gitar?) og andre mer slags amerikanske elementer.

Det ligger en glassklar melankoli i låten «Fairground Song». Hver gang det herlig klangfyllte gitar-licket kommer inn, slår tristessen ned som en bombe i hjernen. Det handler om ubesudlet kjærlighet i unge år. Den gang da. Klassisk tema for en klassisk låt.

Låten er veldprodusert, selv om kanskje bassen er litt vel direkte, om jeg kan tillate meg å påstå det. Den vrenger ørlite i mine ører, mulig det er lyttelenken.

Uansett, vokalist Alex Rinde og Co. har fremdeles the midas touch. Dette låter gull. I likhet med debuten er heller ikke denne låten og dens sound i tråd med samtidens lydbilde. Det er en god ting. Giske danser etter egen pipe. Dette er folk som kan sin nisje, ikke ulikt The Loch Ness Mouse, og som ikke lar seg styre av trender i tiden. Topp stemning. Meloditeft og godt håndverk trumfer alt og går aldri av moten.

Giske består av Alex Rine – vokal, Rune Berg – gitarer og Ronnie MAG Larsen – perkusjon.

Vi gleder oss til albumet.

Foto: Kristin Støylen
Del på: