Artist: Local Store
Album: Magpie & The Moon
Plateselskap: BJK Music
7/10
Jazzgitaristen Bjørn Klakegg har et utall utgivelser bak seg etter en lang og mangslungen karriere. De senere år har han fått oppmerksomhet i mer alternative kretser for uttrykk som det fortreffelige progg/folk/pop-orkesteret Needlepoint som er sammensatt av kompet i Big Bang, bassisten Nikolai Hængsle og trommisen Olaf Olsen, i tillegg til organisten David Wallumrød.
Nå har han Klakegg stimlet sammen et nytt kobbel med enda yngre musikere. De kaller seg altså Local Store. Musikalsk beveger de seg i mer eller mindre samme landskap, det henger sikkert sammen med at det er Klakegg himself som skriver låtene, det vil si, retro-moderne ala Wilco, med deilig drivende gitarsoloer, jobbende bass og dynamisk trommespill. De er kanskje noe mindre løse i snippen enn Needlepoint. Prog-elementene er luket bort. Komposisjonene er kanskje noe mer tradisjonelle, men har likevel et deilig 70-tallspreg. Man merker også at at Klakegg har blitt bedre som vokalist. Han er primært gitarist, og i anledning en av Needlepoint-utgivelsene uttalte han at han var noe ukomfortabel med å skulle synge. Vokalen på denne platen bærer preg av at han har sunget mer i det siste og tar større sjanser, strekker stemmen lenger og han har rett og slett blitt bedre som vokalist. Kan man si det uten å trø på sarte tær? Ikke at han synger dårlig på Needlepoint-utgivelsene, tvert imot, men han synger (imho) bedre på denne platen. Sjekk bare platens tittelkutt og du vil si deg enig. Her har han tatt minst et take til – med mer følelse. Han høres også yngre ut enn han faktisk er. Det er ikke noe raspende gammelmannsstemme han byr på. Det klinger ut som en vital, ung mann.
Hovedforskjellen mellom Local Store og Needlepoint slik jeg ser det, eller snarere: hører det, er produksjonen. Needlepoint låter overraskende flatt og med lite separasjon og trangt stereobilde (uavhengig av lytteutstyr eller oppløsning) merkelig nok. Strengt tatt høres det ut som om det ikke er mastret ordentlig, eller har det har skjedd noe et eller annet sted i produksjonsrekken. Vinylen er mastret spesielt for vinyl. Det er mulig det er her problemet ligger. Jeg har bare hørt «The diary of Robert Reverie» på strømmetjenester. Jeg har «Aimless Mary» på vinyl og den låter fint.
Jeg kan dog – med fanfare – opplyse om at Local Store låter storveies! Ekstremt saftig og høyoppløst. Varm og fin produksjon. Sjekk bare «Yellow Umbrella». Nennsomt, akustisk fingerspill med maks separasjon og virtuositet i hver kanal. Så bra.
Hvem er så Klakeggs unge kompanjonger i dette orkesteret? Mattias Krohn-Nielsen (gitarist i Beezewax, Pelicat, Løchstøer ++). Bassist Magnus Tveten (Harvey Steel Show, Løchstøer) og trommis Tore Ljøkelsøy (Harvey Steel Show, Slow is the new fast).
Den herlige omslagskunsten er utført av Synne Amanda Salvesen, og ikke av Klakeggs bror, Rune, som har gjort de fine omslagene til Needlepoint-platene.
«Magpie & the Moon» er en lun plate som både kan kan rulle og gå i bakgrunnen uten at man blir klappet mothårs, samtidig som den smart og detaljrik nok til at den egner seg til fokusert lytting i analytiske headsett. Den balansen der er vanskelig å finne, men det har Local Store evnet å gjøre her. To tomler opp!
