Artist: Advanced Language
Album: Second Language
Plateselskap: Blanca Records
7.5/10
Presseskrivet byr på denne innsikten: «Musikken på albumet har blitt til over en toårsperiode, og har vært en prosess hvor optimisme, angst, sorg og håp har gått hånd i hånd. Det vil ikke være feil å si at platen er patetisk, men den er også nær og troverdig». Hehehe!
Advanced Language byr på en myndig vokal som kanskje kan minne om Majical Cloudz’ Devon Welsh. Det musikalske uttrykket er ikke så langt unna heller, i grunn. Det er electropop med hint bakover i technohistorien gjennom bruk av gamle synthesizere. Og i tillegg trommemaskiner bruker de også akustiske trommer. Som på platens intro, som heter «Intro Second Language» får vi en sjøsyk arpeggio som setter stemningen. Vokalen kommer inn. Litt etter litt kommer en synthbass og trommer inn. To minutter ut i introen kommer en herlig spillende bassgitar inn. I løpet av låtens tre minutter har vi etablert et lydbilde som kjennes originalt samtidig som referansene til historien er spikret. Dette er ikke bare en homage eller en hyllest til et uttrykk fra den gang da. Her har de funnet sin egen miks av gammelt og nytt og laget en egen greie. Godt håndverk. Smarte komposisjoner.
Godt håndverk betyr dog ingenting i min bok om ikke det ligger en god låt i bunn. Men det gjør det selvfølgelig her. Bergensmagien er her. Har sagt det før, og sier det igjen: det er noe i vannet der (tenker ikke på giardia). I Bergen danser de etter egen pipe.
Apropos god poplåt. Singelen «Space Travel» bringer tankene i retning New York-bandet Interpol. Vokalen ligger langt fremme i lydbildet og er på en måte stjernen i showet. Den er ikke badet i effekter eller noe (av og til dobling av vokalsporet). Vi hører stemmen på ærlig vis. Ikke to tonn klang. For det trengst ikke her, og det er en god beslutning.
En annen assosiasjon som tidvis dukker opp etter noen gjennomlyttinger er britiske Archy Marshall, eller King Krule som han også kaller seg. Han har også denne dype røsten. Sjangerbastard. Original og spennende.
Som alltid på disse Blanca Records-utgivelsene låter det superfresht. Instrumentene er herlig separerte i kanalene. Produksjonen er topp notch. Sjekk bare gullkuttet «Trenches». Arpeggioer flyr opp i venstre kanal, mens dempede gitarer plukkes på i høyre. Bass, trommer og vokal ligger sentralt i midten. SÅ bra! Eller på «Three Months». Trommene spiller bare på tammene, noen sweeps på synthen, så knekker de opp rytmen etter fire minutter mens det går noen stakatto akkorder i bakgrunnen. Så kommer en sølvgutt, eller lys korstemme inn. Helt sublimt! Fremkaller gåsehud. Applaus altså. «Her må vi ha inn noe kastratsang på slutten. Det hadde gjort seg, hadde det ikke?». Jo. Passer faen perfekt inn. Får en Michael Nyman/ Peter Greenaway assosiasjon. «Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker». Soundtracket til nydelige filmen. Se den på din lokale filmklubb neste gang den dukker opp.
Noen av låtene fremstår som noe retningsløse i denne anmelders ører. Som «The Master» som er en litt seig og symfonisk affære som jeg aldri er i humør til å lytte til. Det samme gjelder «Kaleidoscope». Den er bygget opp på samme måte som alle de nevnte gode kuttene på platen, men her blir det for mye av det gode. Det sjøsyke er for sjøsykt. Det disharmoniske er for disharmonisk. De oppkuttede trommene er for oppkuttede. Det blir i det hele tatt for mye av alt her. Det er anmassende til tusen. Den butter skikkelig imot. Der igjen. Det Kan være det handler om alder. Jeg begynner gammel og allergisk mot støyende elementer (og timotei).
For å avslutte i en positiv tone: Advanced Language er soleklart inne på pallplass når året skal oppsummeres. Det vil ikke være feil å si at platen er patetisk, såfremt man definerer patetisk som «preget av patos, høystemt og høytravende». Den er ikke patetisk i ordets andre betydning: «tragisk (og samtidig noe latterlig); medynkvekkende». På ingen måte. Overhodet.
Advanced Language består av Petter Berge, Njål S. Paulsberg, Eirik A. Nordstrand, Lars Finborud og Cato Furdal Lyngholm, alle kjente navn fra musikkmiljøet i Bergen.
