Musikkanmeldelse: The Loch Ness Mouse – «The Loch Ness Mouse II» (2019)

Artist: The Loch Ness Mouse

Album: The Loch Ness Mouse II

Plateselskap: P-Vine Records

8.5/10

Japan er, etter måten, et stort land. Med veldig mye folk. Med penger. Dermed er det et godt marked for nisjer. Skal man få en fot i sin nisje i dette markedet, er forutsetningen at produktet er nitidig gjennomført og perfekt til fingerspissene. Se bare på de utstuderte rockabillyene (for å peke på en klisje) – de er mer rockabilly enn noen opprinnelige rockabillyer noensinne var.

Det er like mange nisjer som det er mennesker. Men noen nisjer er større en andre, og en av disse er anglofil soulpop fra sent 80-tall. Her kommer Ole Johannes Åleskjær fra Aurskog Høland inn i bildet. Han er vet hva han holder på med. Det vil si han har holdt på med mange uttrykk opp gjennom en lang karriere med forskjellige band. The Loch Ness Mouse har alltid vært moderskipet, slik jeg har forstått det. De har leflet med forskjellige retninger, mest indiepop, men med forrige (selvtittulerte) album revitaliserte han bandet og satte egentlig standarden for engelske pastisj-pop fra sent åttitall. Fans av Prefab Sprout holdt på å svime av. Meg selv inkludert.

Åleskjærs stemme har i mine ører begynt å morfe inn i Paddy McAloons. Jeg klarer nesten ikke skille de to. På en god måte. Prefab Sprouts «Steve McQueen» er umulig å gå lei av, og er og har vært en inspirasjonskilde for mange artister siden den utkom i 1985, men få har trukket det til de lengder som The Loch Ness Mouse. McAloon er for så vidt i live og lager stadig musikk, men dette handler om noe annet.

Apropos nisjer. Jeg ser for meg at denne platen låter strålende på vintage JBL-høytalere som de er så begeistret for i japanske HiFi-miljøer. Noen modeller, som JBL 4343 skal være ekstremt vanskelige å få til å låte pent, men når du først får det til, er det ingenting som låter bedre. Det er med andre ord denne utfordringen som har gjort dem så populære. Finne riktig amp, kabler, avstand, tepper, størrelse på rom osv.
Jeg har dessverre bare noen moderne JBL-høytalere, men «The Lock Ness Mouse II» låter gull på disse også.

Albumet har en celeber gjesteartist i Rhodri Marsden fra Scritti Politti. Hun er med på cover-versjonen av Tracey Thorns «By Piccadilly Station I Sat Down And Wept». Scritti Politti er et annet band som går rett hjem hos de som er interessert i denne engelsk 80-tallspop. Albumet er dog er mikset av mer kontemporære størrelser som Paul Savage (Mogwai, Arab Strap) i Glasgow.

«The Lock Ness Mouse II» går i mid tempo gjennom hele albumet. Det er pop for mennesker som leser Mojo med andakt, og som har katalogisert sin voluminøse platesamling på discogs for lengst. For det er her The Lock Ness Mouse treffer sitt publikum. De som har lagt sin elsk på en periode, og som de kan alt om. De som har hørt alle nøkkelplatene ihjel, og er sulteforet på mer. Derav den nydelige coveren «By Piccadilly Station I Sat Down And Wept». Ser for meg at mange japanere med en lys stripe i luggen og skulderputer i de kongeblå dressene sine, kommer til å felle en tåre når de hører denne coverversjonen.
Det er fansene The Loch Ness treffer. Fordi Åleskjær har gjort leksen sin, kjenner kodene og kan håndverket. Det nytter ikke å bare være en kopist. Da kommer man ikke langt. Man må tolke epoken på en samrt måte og tilføre noe nytt slik – bare kjennere kan.
The Loch Ness Mouse leverer musikk av en kvalitet som knapt kan sies at står tilbake for det originalartistene den gang da produserte. Snarere tvert i mot. Det låter vel egentlig bedre. Dette er sofistikert pop for voksne mennesker som har investert mye tid på seriøs musikk oppgjennom. Mennesker som kjenner sin pophistorie. Som setter pris på en velarrangert blåserekke på akkurat rett sted. Som liker referanser og hint bakover i musikkhistorien.

Singelen «Dee C. Lee» er playlistet i Japan og har, med rette, fått mye hype der borte. «The Lock Ness Mouse II» er en glitrende oppfølger som etter alle solemerker vil nå et større marked i Asia enn her til lands. Det er alltids et marked for smart pop fra en svunnen tid. Spesielt når det er gjort på en så gjennomført måte som dette.

Del på: