Konsertanmeldelse: Auden Prey (2018)

Auden Prey Parkteateret 14. januar 2018

 

Etter å ha jobbet meg systematisk gjennom hele vårprogrammet til Rockefeller/John Dee/ Sentrum Scene kunne jeg slå fast at det bare var én konsert jeg hadde lyst til å se. Og den var utsolgt (Nils Frahm, hvordan i helsike selger denne stillferdige tyskeren ut Sentrum Scene??). Uansett, sjekket deretter Parkteaterets program, og der, var det en konsert jeg hadde veldig lyst til å se. Så pass lyst at jeg var villig til å gå utendørs på en sur og kald søndag klokken 20.00.

Auden Prey er et relativt ubeskrevet blad på osloscenen, så vidt meg bekjent, men han gav ut en av de beste låtene i 2017, “You Cant be Serious”. Med folk fra Jaga Jazzist. Og Linnea Dale på vokal. En herlig bossa nova-låt. Uimotståelig.

Over et halvt år er gått og nå er han svanger med album. En ny singel er sluppet på strømmetjenestene.

 

Det er vanskelig å trekke folk på forblåste søndager i januar. Så også for Auden Prey. I begynnelsen var det veldig tynt i rekkene, men etterhvert rant det på, og midtveis var det kanskje femti personer i lokalet.

 

De starter rolig med Prey på Rhodes-orgel, en trommis, en bassist og en på el-gitar. Det kunne vært Radar Brothers. Så blir det litt mer sidrompa med noen litt americana-inspirerte låter. Forså å gå mer uptempo over i en slags Huey Lewis & The News aktig poplåt. Alle låtene har veldig FM-pop aktige refreng, forsøksvis. Det er en tydelig kommersiell ambisjon i låtene.

 

Så drar Auden Prey en låt på egen hånd, kun hjulpet med litt koring av gitaristen. En nydelig akustisk låt som luktet litt Kings of Convenience. Konserten spriker med andre ord ganske voldsomt, rent sjangermessig.

 

Deretter inviteres Linnea Dale opp på scenen. De spiller “You can’t be serious” som er nær på en perfekt poplåt. Full ståpels. Hele lokalet løftes av Dales stemme. Det kjennes som en ganske stor brikke faller på plass i lydbildet. Det blir en annen energi på scenen og i lokalet. Det virker som om bandet får en helt annen selvtillit også. De setter sporenstreks i gang med enda en låt med Linnea Dale. Gullkutt nummer to. Det virker litt som om de har spart de beste låtene til henne. 

 

Det er urettferdig å dømme låtmaterialet til Auden Prey basert på en konsert hvor ingen har hørt mer enn to låter. Det er i det hele tatt veldig vågalt å kjøre en konsert FØR man har sluppet plate. For når det først svinger av Auden Prey så svinger det til de grader. Ren popmagi som det er langt mellom.

Jeg gleder meg dog til hvordan dette høres ut på plate. Jeg krysser fingrene for en knusktørr produksjon med mye tresmak.

 

Del på: